De fleste små musikanter får sine første store musikkopplevelser gjennom korps, strykeorkester, kor eller dans. I kulissene står ildsjelene som dirigerer, organiserer og bærer stoler. For dem er det ofte den brennende lidenskapen for musikk som er drivkraften.

Berit Cardas har i snart 15 år jobbet for at flere barn skal få tilgang til nettopp disse øyeblikkene, så den samme gnisten kan bli tent hos dem. Aller først må hun få elevene sine til å tørre å synge.

Frivillig korundervisning med norske fjerdeklassinger

Selv har Berit jobbet som musiker i over 30 år. Som bratsjist og en fjerdedel av VertavoKvartetten har hun både vunnet Spellemannpris og opptrådt med store artister som a-ha og Anne Grete Preus. 

Siden 2011 har Berit også jobbet med litt mindre artister på norske barneskoler. Gjennom det frivillige initiativet Gåsehud instruerer og dirigerer hun i dag fjerdeklasser fra ulike by- og landsdeler, der målet er en samlet korkonsert på en av landets flotteste musikkscener.

– Det startet med at jeg ville laget et kor av skolebarn, så de skulle få oppleve å synge klassisk musikk foran et publikum. Første skole ut var Slattum i Nittedal. Tilfeldigvis satt Arve Tellefsen i salen under den første konserten, så jeg fikk en forespørsel om å gjøre det samme igjen for Oslo Kammermusikkfestival.

Dermed ble Kringkastingsorkesteret med på laget, og sammen med et nytt sett elever fra Oslo holdt de den avsluttende konserten på Hovedscenen i Operaen. Senere har også elever fra Bergen og Øvre Eiker fått delta.

– Mange kan gå hele livet uten å få applaus

I 2023 er det Oslo Konserthus og Oslo Filharmoniske Orkester som står klare til å ta imot elevene og gi dem en opplevelse for livet. Selv om de færreste får oppleve et så stort musikalsk øyeblikk som elevene til Berit, tror hun det å tørre å ta steget opp på en scene er viktig.

Korene til Berit består ofte av elever som er vant til mye oppmerksomhet, og som blir tatt ut av undervisningen når det koker litt. Når de synger, står de derimot helt alene midt i koret, helt uten assistenter. Da er det fellesskapet og det å synge sammen som får fullt fokus. Og det går alltid bra, forteller Berit.

– Flere føler kanskje at det er flaut å stå fram og synge høyt i starten. Til slutt er det motsatt. Da er det flaut å ikke bidra. Det krever at vi kommer oss opp på et visst nivå, der det føles trygt å virkelig synge av full hals.

Det første møtet med klassisk musikk

For de fleste av elevene er koret deres første møte med klassisk musikk. For mange er det også deres første møte med sang. Likevel legges lista på ingen måter lavt. Hver konsert øver barna inn Hallelujakoret av Händel og Slavekoret av Verdi. Resten av programmet velges ut fra konsert til konsert. 

– I 2023 åpner konserten med første sats av Beethovens femte symfoni – den må du kunne når du er ti år! Én ting er at du når fram til 180 barn, men du når også ut til familiene deres. Mange av dem har heller aldri hørt et symfoniorkester med kor fremføre klassisk musikk.

– Frivillighet handler om å la flere oppleve kraften i musikken

– For meg handler frivillighet om å strekke seg litt lenger og å ofre mer enn bare det som er nødvendig. Gåsehud handler også om å videreformidle håndverk og tradisjon. Kanskje enda viktigere handler det om verdien av å mestre noe, og å åpne dører så flere kan oppleve kraften som bor i musikken.

Når konserten er over, er stemningen enorm – og elevene har som regel fått seg både en opplevelse og en venn for livet.

– Følelsen av å være ferdig med å dirigere fire konserter, og høre 180 barn rope «Berit! Berit! Berit!» – det er helt fantastisk. Så selv om vi kanskje har noen krangler underveis, er vi bestevenner til slutt.