Brølofonen er både en kunstinstallasjon og en omvendt ropert for miljøaktivisme under koronapandemien. Se Even Nord Rydningen fortelle om engasjementet bak Klimabrølet og Brølofonen i denne filmen.
Even Nord Rydningen startet Klimabrølet i 2019. Da var tanken at de skulle lage norgeshistoriens største markering, timet opp mot valget. Håpet var å skape massive ringvirkninger, og det fikk de også til: Klimabrølet ble tidenes største klimamarkering i Norge.
I 2021, i pandemiens år, måtte de tenke annerledes og legge om ambisjonene. Nå skulle de avholde historiens lengste markering. Derfor er de nå i gang med å brøle sammenhengende i fire år, og Brølofonen er brølets medium. Det er installasjonen som bærer brølene gjennom Norge for å samle og synliggjøre et kraftfullt engasjement for klima og natur. Brølofonen er en slags omvendt ropert der du spiller inn brølene dine på klimabrølet.no, og så spiller Brølofonen av alle brølene sammenhengende gjennom en hel stortingsperiode, på tur rundt om i hele Norge.
Den originale ideen bak Brølofonen var én ting – noe helt annet var å løse den tekniske utformingen av den. Even og hans medfrivillige tenkte at de måtte bygge en eller annen kunstinstallasjon. I startfasen gikk de gjennom mange alternativer – fra veldig enkle ting til det mer spektakulære. De kastet ut noen snører og fikk interesse hos en utstillingsdesigner og en videoprodusent som satte seg ned og begynte å tegne litt, og så jobbet de seg sammen fram til det som ble Brølofonens form.
Klimabrølet
Opprettet:
2019
Nettside:
klimabrolet.no
Tanken er at man skal kunne gå inn i Brølofonen og få en opplevelse av å brøle sammen med andre, på tross av at vi i 2021 ikke kunne samles. Det var viktig for dem at det at var en interaksjon og en opplevelse av samhold. Samtidig skulle det være en funksjon som sørget for at brølene gikk sammenhengende i fire år. Den skulle opprettholde fokuset på tidenes viktigste sak. Det var et teknisk krevende mål som definerte arbeidet deres. De fikk med seg et interaksjonsfirma og en teknisk produsent til å gå videre, så fikk de med seg et stort norsk tech-selskap, Bekk, de fikk med Snapchat til å utvikle funksjoner for hvordan de kunne samle inn brøl og lagre dem i henhold til personvernlovgivning, og de fikk med andre aktører til å hjelpe til med hvordan brølet skulle spilles av.
Inne i Brølofonen er det lydsensorer og bevegelsesensorer som registrerer når du er der og når du lager lyd. Jo lenger du er der og jo lenger du brøler, jo mer får du tilbake i form av lyd- og lysfanfarer. Klimabrølet fikk med seg Röyksopp, som lagde musikken som spilles av i Brølofonen. Og videre er det det norske folk som definerer Brølofonen: Den er et medium for deg og meg. Den løfter våre stemmer, og uten det brukergenererte innholdet, er den kun et skall. Bli med på verdens lengste brøl på klimabrølet.no, og brøl akkurat som du selv vil, sammen med organisten i Nidarosdomen, trompetister, metallhoder, barn som vræler – brøl i alle formen. Summen er: «Våkn opp! Kom igjen, politikere – vi står bak dere.»
Brølofonen skulle opprettholde fokuset og samholdet rundt tidens viktigste sak – klimakrisen – gjennom en periode det ikke var mulig å møtes til fysiske markeringer og klimabrøl som i 2019.
Even har i tillegg til Klimabrølet co-foundet flere miljø-relaterte aksjoner, som Matgilde mot Hungersnød, Festivalen Bønder i By’n og dokumentarfilmen Utgått på dato / Expired.
Klimabrølet i 2019 ble Norges største klimamarkering noensinne og samlet over 60 000 mennesker – mer enn 30 000 brølende i Oslo og mer enn 30 000 i resten av landet.
De folkevalgte er avhengig av støtte og samhold i befolkningen, for å gjennomføre modige og langsiktige tiltak. Målet med Klimabrølet er å bidra til at politikerne treffer tiltak slik for å begrense global oppvarming til godt under 2 grader, og sikre mer natur.
Vi brøler for å skremme vekk noe som er farlig, for å varsle andre, for å tilkalle hjelp og for å heie frem endring. Men det å brøle krever litt mot – og om vi skal klare dette grønne skiftet, er det helt nødvendig at vi våger å ta sjansen på å lykkes.
Målet med Bølofonen er å minne de folkevalgte på hva som står på spill, og at de har bred støtte i å iverksette visjonære og til tider upopulære tiltak for en grønnere politikk.
Klimabrølet er en enkel, morsom og effektiv måte å engasjere seg på, for de mange som føler på et alvor i klimasaken.
LES FLERE HISTORIER
Frivillighetens museum © 2022
Frivillighetens museum
Frivillighetens museum er en digital utstilling arrangert i forbindelse med Frivillighetens år 2022 – en markering for å feire frivilligheten Norges viktigste lagarbeid. Frivillighetens år er forankret i regjeringens Frivillighetsmelding, og det er Frivillighet Norge som står for organiseringen av innsatsen gjennom året.